Hvordan havnet jeg på en roadtrip til Åsgårdstrand?

Av Marianne Johnsen

– Et reisebrev og noen glimt bak fasaden til Fredrik S. Heffermehl (1938–2023).

Jeg har ventet på en riktig anledning til å publisere denne artikkelen og akkurat nå i dag føles dette veldig riktig.

Forord

Tradisjonen tro deles Nobels fredspris ut på Alfred Nobel sin dødsdag, den 10. desember – og det har de gjort hvert eneste år siden 1901. I år så er det litt spesielt, fordi fredsaktivisten og kritikeren Fredrik S. Heffermehl ville blitt spesielt henrykt og glad og sagt at denne gangen har Nobelkomitéen fulgt Nobels sin vilje!

Vinneren ble annonsert den 11. oktober og i dag vil den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo få Nobels fredspris i Oslo Rådhus. Grasrotbevegelsen består av overlevende etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945, og har siden den gang jobbet for at atomvåpen aldri må brukes igjen og for at verden må kvitte seg med alle atomvåpen. Åååå, jeg skulle ønske at du var her for å oppleve dette, Fredrik!!

Det er nå snart 2 år siden jeg var på denne reisen til Åsgårdsstrand. Mye har skjedd i mitt liv i denne perioden og for Fredrik sin del så kommer artikkelen dessverre post mortem, men han leste gjennom og godkjente den.

Med skarp vårsol på motorveien, var det bare å krype til korset og ta på seg solbrillene – enten man liker det eller ikke :-)

Jeg får litt “hetta” av å kjøre gjennom tunneler. Ikke er jeg særlig glad i å kjøre på motorveien heller. Derfor kan jeg nesten si at det ble med livet som innsats at jeg tok en “roadtrip” til Åsgårdstrand i fredens tjeneste våren 2023.

Jeg hadde invitert meg selv på besøk til Fredrik S. Heffermehl. Vi hadde blitt kjent på mail og telefon etter at han dessverre måtte avlyse sin deltagelse på IKFF (Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet) Trondheim sitt fredssymposium i juni samme år. Jeg hjalp til med å ta imot noen eksemplarer av boka han sendte oss til arrangementet; “Medaljens bakside, Nobels fredspris – hundre års ubrukte muligheter”.

Boka inspirerte meg! For et engasjement og for et arbeid denne mannen har lagt ned!
– Dette vil jeg vite mer om! Jeg vil møte ham," tenkte jeg.

Det er ganske mange tunneler og lange strekninger med motorvei og 110 km/t (!) i fartsgrense mellom Oslo og Åsgårdstrand!! ... men det fikk stå sin prøve, for jeg hadde en plan og et viktig ærend ❤️

Det var særdeles vakkert å ankomme Åsgårdstrand, spesielt på en nydelig vårdag som denne.

2 dager i Åsgårdstrand, hvorfor det?

Ca 1,5 år tidligere, kun noen uker før Russlands invasjon i Ukraina (24. februar 2022), så kom det en invitasjon til en lesesirkel initiert av Berit Rusten. Hun inviterte til en lavterskel lesesirkel for å få mer innblikk i konsekvensene av krigføring ved å studere Åse Møller Hansen sitt hefte “Trygghet for hvem?” Om militære klimautslipp, krig som forretningsidé og veier til fred”.Vi var ikke så mange, kun 3–4 stk, men dette ble starten på IKFF sin avdeling her i Trondheim.

Temaet passet veldig bra med PeopleUknow sin visjon. Det handler kort fortalt om å bidra til trygge og positive klassemiljøer og forebygge ensomhet og mobbing ved å tilby en helt ny læringsarena for sosiale ferdigheter til skolene. Her kan jeg lære mer om fredsarbeid, slik at jeg senere kan dele denne kunnskapen med den kommende generasjon, og dette var motivasjonen min for å delta i både lesesirkelen og IKFF Trondheim, men det var også grunnen til at jeg valgte å tilbringe to fulle dager med Fredrik S. Heffermehl i Åsgårdsstrand.

Vi må ta vare på kunnskapen, og vi må formidle den i et forståelig og effektivt format som gjør at det er gjennomførbart i skolen. Det handler om tid, det handler om hvordan, det handler om litt om gangen, ikke alt på en gang.

Fredrik var en briljant historieforteller. Han var utdannet jurist og hadde jobbet som oversetter og fredsaktivist siden 1980. Han var den første generalsekretæren i Human-Etisk Forbund, og har hatt lederstillinger i flere fredsorganisasjoner, deriblant Det internasjonale fredsbyrå og Norges fredsråd. Han har utgitt 5 bøker, “Peace is possible” (2000) er oversatt til 17 språk og “What Nobel really wanted” (2010) er oversatt til 6 språk. Han har skrevet en rekke artikler, holdt foredrag og er en særs aktiv debattant for verdensfreden.

Det er strålende solskinn og husene i Åsgårdstrand ligger som perler på en snor. Jeg kjører gjennom trange gater. Nydelige hvite stakittgjerder rammer inn de frodige hagene. På trappa blir jeg møtt av en kjempehøy mann. Han får såvidt plass i døråpningen og er blid som ei sol. Jeg kommer inn i stua som har nydelig utsikt til sjøen og båthavna og får umiddelbart følelsen at her får man fred og ro bare av å være. Etter litt omvisning og en kopp te på terrassen så er vi plutselig i gang med historien om Fredrik S. Heffermehl. Vi forsvinner inn i en svunnen tid.

Opphav og oppvekst

Fredrik forteller meg om de tyske forfedrene – derav navnet Heffermehl – som kom til Bergen for ca 200 år siden og deretter til Oslo. Et par år før andre verdenskrig kjøpte foreldrene en bondegård og flyttet til Rena og i 1938 ble Fredrik født.

“Det å vokse opp med skog, jorder og korn med griser, sauer, hester og dyr har betydd veldig mye for meg ... Det er jo en sånn grunnleggende betingelse for menneskene og livet at man har mat å spise ...“

Fredrik forteller videre om en tøff periode da foreldrene ble skilt og at han gikk på 5 forskjellige folkeskoler. En spesiell opplevelse i første klasse har brent seg fast. En dag han var på vei til skolen fikk han øye på to gutter som lå i grøftekanten og sloss. Det at gutter småslåss er jo ganske vanlig, men det satte en støkk i ham da han oppdaget at den ene av dem hadde en blank tollekniv som han drev og fektet med. Vi kan anta at denne historien peker frem mot hans senere fredsengasjement.

Fra bondegård til jurist?

– Det er et ganske langt sprang fra bondelivet og det å studere juss. Hvordan henger dette sammen, spør jeg. Det er mange jurister i familien, deriblant Fredrik Stang, en av Norges største jurister som også var statsminister, får jeg vite, og der har vi forklaringen på S-en; Fredrik Stang Heffermehl.
“Og så hadde jeg en bestefar som jeg vokste opp med og som jeg var veldig glad i, Edvin Alten, som var høyesterettsdommer. Og en onkel som var jurist, så det var et veldig nærliggende valg.”

En takknemlig pause?

Tida flyr mens vi sitter og prater, men så plutselig må vi avgårde, for det er Petanque hver torsdag og lørdag fra klokka 13.00–15.00. Klubben har møtested rett foran Grand Hotell og båthavna i Åsgårdstrand. Det er bare noen få minutter unna og Fredrik har sixpence’en på hodet og rullatoren nonsjalant i den ene hånda.

Når vi kommer ned så er gjengen allerede på plass. Vi er såpass mange at vi spiller på 2 baner samtidig. 2 lag pr bane. En bitteliten ball (grisen) kastes fra den ene siden og så er det om å gjøre å komme nærmest mulig. Enkelt konsept, men veldig engasjerende, og det er fullt mulig med masse nybegynnerflaks (hint, hint). Her er det ikke noe jobbsnakk, kun sosialt samvær i fornøyelige og fredelige former. Jeg skjønner godt at Fredrik prioriterer å dra hit to ganger i uka. Det må være det perfekte avbrekket fra all skrivingen som omhandler særs alvorlige temaer, kort oppsummert om vår videre eksistens!

Lunsj og store spørsmål

En veldig stor del av Fredrik sitt engasjement har i de senere år handlet om å få gehør for hans analyse av Alfred Nobels intensjon med fredsprisen. Her hersker det mye uenighet, han var en kontroversiell mann og var ikke nådig i sin kritikk.

“Det Nobel selv ønsket er imidlertid juridisk bindende for Stortinget og Nobelkomitéen, men det tar norske politikere intet hensyn til. Det er også andre ting knyttet til fredsprisen som det er verdt å merke seg, ikke minst nominasjonsprosessen, der du må ha en posisjon som parlamentariker, medlem av regjering, professor eller tilsvarende for å få lov til å nominere. Deretter er det et absolutt hemmelighold i 50 år, slik at ingen utenom komitéen og dens medarbeidere får vite hvem som ble nominert”, forteller Fredrik.

“De som har rett til å nominere er jo ikke nødvendigvis så opptatt av fredsarbeid. Professorer og forskjellige vitenskapsfolk over hele verden innenfor visse fag; historie, juss, political science, og teologi, de behøver ikke å være opptatt av fredssak, og veldig mange av nominasjonene er jo fullstendig irrelevante ut fra prisens formål,” forklarer han videre.

“For å utdele Nobels fredspris må man jo ha undersøkt hva Nobel ville, men det er det siste de ønsker å klarlegge. De har i alle disse årene helt innstendig motsatt seg å lage en fortolkning.”

De har aldri forklart hva de mener og hvordan de tenker, eller hatt noen motargumenter av betydning mot det jeg har fremlagt. Dette er jo en maktkamp.”

– Og du er bare en bråkmaker som lager veldig mye støy …

“Ja, det har vært en taktikk helt fra starten å fremstille meg som en særling og masekopp som alltid er uenig i de prisene som gis. At jeg hvert år kommer med kritikk. Igjen et taktisk grep, jeg skal se ut som en pirk som er misfornøyd med den enkelte pris, mens det jeg sier er at det hele er grunnleggende galt og forfeilet, prisen forvaltes i strid med lover og regler.”

Vi snakker fortsatt om Alfred Nobel. Han var en av verdens rikeste og donerte mesteparten av verdiene sine til fremtiden med de 5 prisene innen medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred.

– Vi hadde kanskje ønsket at fredsprisen kunne vært ekstra viktig – at den kunne fått noe ekstra – for det er vel fortsatt slik at mengden penger som brukes til fredsarbeid er forsvinnende liten, sammenlignet med det som brukes til krig?

“Ja, det er så store interesser i opprustning og krig og motsetninger, for det gir en del mennesker mulighet for å tjene utrolig store beløp og mange tror visst at man trenger det for å opprettholde freden og at NATO er vår fremste fredsorganisasjon.

– Ja, fordi det er et forsvar, ikke sant?

“Ja, man kaller det det.”

– Men, det mener ikke du?

“Nei. Jeg kaller det militærvesen, helt konsekvent, jeg snakker aldri om forsvar. Det er jo en lang tradisjon vi har blitt fastlåst i, en veldig gal og uhensiktsmessig måte å forholde seg på mellom landene. Og det gir et spillerom for militære interesser og militær produksjon og militær styrkeoppbygging. Kapprustningen har sin egen selvforsterkende logikk som det er veldig vanskelig å få brutt, fordi det er så utrolig mye penger involvert.”

– Ja, og så er det vel litt sånn fryktbasert, er det ikke det? Vi er redde for å …

“Ja, det er bare en av metodene for å opprettholde … man sørger for å skape frykt og uro.

– Ja, vi tør ikke å stå utenfor et militært fellesskap? For da tenker vi at vi blir sårbare. Men kunne vi ha nærmet oss dette på et nytt vis, finnes det noen mellomsteg her, som du ser for deg?

“Altså, for å omstille det hele?”

– Ja …

“Det er et praktisk spørsmål. Jeg tror det viktigste er at man blir enige om hva man ønsker i stedet. At man blir enige om at dette må vi befri oss fra. At det er et spørsmål om å overleve. Ellers så blir det atomvåpen som kommer til å gjøre slutten på alle. Det haster og det er så avgjørende at vi må sørge for å befri oss fra det militære systemet. At det vil alle ha så mye å tjene på, så det at man innser og ser hvor farlig det er og viktig det er å endre det. At vi innser at dette må vi komme bort fra. Det er den forståelsen som er nødvendig.”

Lunsj og store spørsmål med Fredrik S. Heffermehl på Grand hotell i Åsgårdstrand.

– Nå sitter vi og spiser litt lunsj her i nydelige Åsgårdstrand, men; hvis vi skulle invitere noen hit; hvis du kunne invitere hvem som helst – i hele verden – som sitter med makt, som kan ta beslutninger, på vegne av et land eller en verdensdel, for den saks skyld … Hvem hadde du villet invitert hit, da? Hvem er det du tror kunne bidratt til en endring, sette i gang nye tanker, positive initiativ, samarbeid på tvers av nasjoner, verdensdeler?

“Du stiller vanskelige spørsmål (ler litt) … men det er jo riktig at man må … hvem velger man å starte med? … da ville jeg si at det er FNs generalsekretær som er stedet å starte. Han er tillitsmann for alle medlemslandene, nesten alle land i verden. Og han har en fantastisk basis som han arbeider på, nemlig FN-pakten, ment som en grunnlov for verden med et hovedprinsipp om at det ikke er lov å bruke vold mellom nasjonene og et annet hovedprinsipp om at man alltid skal forhandle og finne fredelige løsninger. Eventuelt ved å bruke FNs organer, Sikkerhetsrådet osv.

– For de som ikke har alle disse navnene klart i hodet, hva heter vedkommende?

“António Guterres.”

– Nummer to, da?

“Jeg vet ikke hvor mange generalsekretærer som er i live, men det er kanskje en god idé å starte med alle de generalsekretærene man kan få fatt i? Jeg vet ikke. De er jo nokså voksne når de er generalsekretærer, de er vel rundt 70 i hvert fall … så jeg vet ikke om det er flere.”

– Men, jeg tenker at det vil være en fordel å snakke med folk som representerer ulike land eller verdensdeler, ulike sider av en sak … sånn at hvis du skulle nevne, la oss si to, tre, fire til da, på verdensbasis. Hvem hadde vært de andre som du hadde lyst til å invitere hit?

“Tja … (nøler en stund)

– Er det et spørsmål som du skal tenke litt på, kanskje?

Ja, det trenger jeg betenkningstid på.

– Ja, det kan du få, og så skal vi spasere tilbake til huset ditt, for nå er vi ferdige med lunsj.

– Ja, det kan du få, og så skal vi spasere tilbake til huset ditt, for nå er vi ferdige med lunsj.

Fredrik S. Heffermehl i stua si i Åsgårdstrand. Vi utfordret oss selv og laget små videoopptak, slik at vi kan bringe fredsspørsmålene inn i klasserommet.

“Learning by doing”

Dag 2 ble fullpakket med filming. Jeg hadde laget en nokså detaljert plan på forhånd over spørsmål jeg ville at vi skulle snakke om og vi brukte en god del tid på å snakke igjennom og øve oss, for vi måtte bruke et språk som vi mente barna ville forstå. Vi måtte også huske å se i kamera og ikke lage for lange sekvenser. Det siste var ikke så lett, vi er glade i å prate begge to.

I tillegg snakket vi også om Alfred Nobel, hvem var han og hvem var Bertha von Suttner? Denne lille historien synes jeg er spesielt spennende, ikke minst med tanke på å forstå hva det var som inspirerte Nobel til å lage en egen fredspris, men også for å fortelle om sterke kvinneskikkelser i en annen tid. Det er noe med det å kunne knytte fakta og engasjement til en historie om mennesker. Mennesker som levde og åndet for fred for godt over 100 år siden. Hvem de var, hva de gjorde, hvordan de tenkte. Det finnes en stor mengde brev mellom Albert og Bertha, så her kan man grave mye om man vil.

Til slutt så snakket vi om 3 utvalgte navn fra Fredrik sin liste over mennesker han mener burde fått Nobels fredspris og hvorfor; Mahatma Gandhi, Barbara Lee og det norske skuespillerparet Lars Andreas Larsen og Sonja Lied. Fredrik forteller om hva de gjorde som plasserte dem på hans berømte liste og vi lagde også her korte videoer til bruk i klasserommet.

Kritisk tekning og kildekritikk er uttalte temaer som vektlegges på tvers av alle fag i skolen.
Jeg tenker at det er bra for elever å få vite om hvilke viktige diskusjoner som pågår i samfunnet vårt og disse små videosnuttene med Heffermehl er et av flere aktuelle temaer vi vil se mer på i PeopleUknow.

En felles visjon?

PeopleUknow har som ambisjon å tilby øvelser og undervisningsopplegg som skaper både forståelse og engasjement. Vår visjon er å gi alle barn og unge en arena der de kan øve på å finne balansen mellom det å bry seg om andre og stå opp for seg selv. Dette handler om selvinnsikt, kommunikasjon og sosiale ferdigheter, men det handler også om å kunne løfte blikket og se sammenhengen mellom det å skape trygge og positive klassemiljøer og hvilken innflytelse hver og en av oss har på den verden vi lever i.

Vi har hørt det så mange ganger før, men jeg tror vi må gjenta det: “Vi trenger en hel landsby for å oppdra et barn!”

Kan hende er det egentlig mye større, for vi er faktisk avhengig av en hel verden som samarbeider. Som Fredrik nevnte tidligere, var han bekymret for at atomvåpen skulle bli vår bane. Tidligere så tok jeg en ny prat på telefonen med han. Måtte gjøre en fakta- og en sitatsjekk og høre hvordan det stod til. Det er i alle fall en mann som ikke gir seg og det vi begge er enig om er at kunnskap må deles og engasjement må spres – på tvers av landegrensene!

Fredrik jobbet med å få lansert boka “Medaljens bakside – 100 år med ubrukte muligheter” på engelsk; The real Nobel Peace Prize - a squandered opportunity to abolish war. Hovedteksten var klar, han hadde bare ikke landet forlag enda. Men; han hadde satt en lanseringsdato: 11.11.2023. Dette var dagen han selv fylte 85 år, det var dessuten 105 år siden slutten på 1. verdenskrig. Det var utrolig gledelig å se at han klarte det – bare noen få uker før han forlot oss i slutten av desember 2023.

Uten å bli for spirituell så vet vi at det er magi knyttet til tallet 1111. Et raskt søk sier blant annet dette: “Du blir minnet på at du er her for å gjøre jorden til et bedre sted for fremtidige generasjoner.”

Hvis ikke dette er et tegn fra oven, så vet ikke jeg, og ikke er jeg spesielt religiøs heller, men håp er viktig og også troen på at fred er mulig. Håp og tro må komme før handling, for vi bruker ikke tid på noe vi ikke tror på!

En grå vinterdag på vei til kontoret ble jeg for et par dager siden møtt av barnas kloke ord og håp. La oss lytte, la oss handle, la oss samhandle!

PeopleUknow add Value to your life – IF you let them.

Be curious and connect.

Foto:
Marianne Johnsen
– Fra turen til Åsgårdssstrand
– En grå vinterdag på Gamle bybro her i Trondheim

HEI DU

Velkommen til PeopleUknow sine bloggsider. Vi har ikke hatt tid til å skrive så mye enda, men etter hvert vil du finne litt av hvert på disse sidene. Følg oss i sosiale medier, så får du med deg hva som skjer.